MORGENSTEMNING I LYKKELAND

MORGENSTEMNING I LYKKELAND!

Det er øredøvende stille!

Himmelen skimtes lysere foran meg og natten fortrenges sakte av en ny vakker høstdag. Frosten i bakken oppover forteller om forandringer, og pusten min, ja den fyller hele lyskjeglen som en målgått travhest en kald vinterdag. Ja, du gjettet riktig, jeg har plassert meg i motlysskjulet.

Litt vågalt for en krampeamatør som meg, men utfordringer har alltid tiltrukket meg som fluer på fersk hestemøkk. Jeg aner knapt hvordan jeg skal stille kameraet, men har omsider begynt å skjønne litt av  pluss/minus, iso, blender og lukketider.

Jeg er faktisk litt spennendes nervøs..og liker følelsen. Lyset som jeg setter sånn pris på er på vei gjennom pleksiglasset, ja det er så knapt og forandres så fort at jeg er redd for å sløse vekk gullkornene i innstillinger og kamerasomling.

Knekk!

Det må være en elg! Hvertfall noe tungt? Jo, det er nok en elg som sikler litt på en av saltsteinene jeg har like i nærheten. Eller en hjort, det er endel ferske spor etter dem like bortenfor skjulet.

Og bjørn! Tenk at den tok sau like borti hogget her, kun noen få hundre herfra.

Sauetapet som nå avdekkes er skremmende høyt. I nærområdet rundt skjulet er det tapt rundt 17 voksne og ca 35 lam. Og i omkringliggende strøk florerer det med drepte sauer og lam. En mistet 140 lam..en annen 21 voksne + tilhørende lam...en annen 11 voksne + lam og sånn fortsetter det. Det er tall på størrelsen til lottereklamen på TV og sauebøndene fortviler og rister oppgitt på hodet.

Det antas å være to bjørner i området. Den ene virker for å markere seg ved å velte bjørker og rasere rundt fallplass, mens den andre tusler bare videre til neste firbente delikatesse. Observasjoner er også gjort flere ganger med dalførers mellomrom og tilsier vel at samme bjørn umulig kan forflytte seg så raskt.

Gaupebestanden virker også for å være veldig høy. Sjelden har det vært så mange observasjoner av den som nå og den har gjort store innhogg rundt overalt her. En gaupe ble felt her i sommer etter at den nærmest bosatte seg i en saueflokk. Når den ble felt, ja da kom straks en ny og så var det påan igjen.

 Å hente hjem sauer fra beite å stenge dem inne en varm sommerdag for så slippe dem ut igjen om morgenen, ja det er vel ikke sånn det er ment for å være! Men det er et bedrøvelig faktum for å kunne telle noenlunde samme antall sauer hver dag.

Det er en god følelse å vente på morgenen..bare sitte å glo ut av pleksien å se himmelvelvet forandre seg til noe ubeskrivelig vakkert og midt oppi der sitter jeg....i Lykkeland! Jo, det er bestemt nå. Skjulet som skal bygges her, skal hete Lykkeland. Dette fordi dette er en uforutsigbar plass det alt kan skje! Mangfoldet her er usedvanlig stort og en kan oppleve flott fjellskogliv under optimale lyssettinger som høyst sannsynlig vil bringe skjulsitteren i lykkeland.

Vingeslag og landing på skjulet! En nøtteskrike bryter stillheten med gurglelyder..som om en bøyer hodet litt bakover under tannpussen, like før en spytter ut i vasken.

Jo, starten på begynnelsen er i gang!

Det er som gorillarockeren Tom Dyring skrev på siste blogginnlegg, Jeg liker å være usynlig!

Nesten litt rart at en som spiller kvistene ut av panelet, kan sitte her oppe i fjellet og lytte til stillheten og kjenne blodet bruse i spenning!

Tom er en lettbent olding med tattoveringer fra den tiden man skilte seg ut som grensebryter og var ekte røff, hvertfall i forhold til nå, der en svipper innom et sted for å friske opp kroppen med en ny tatto i anledning julebordet neste helg. Tom har alt for stor ryggsekk i forhold til kroppsvekta. Det er nesten som å se en maur dra med seg en telefonstolpe. Han reiser verden rundt og kontrastene er store fra å svømme med flytestativ i pissegult vann i India for å fotografere slanger til å småfryse i et knappetelt på Døli fjellgård.

Vi har hatt mye fotografer her i det siste, og vi er stolt av å kunne si at alle har reist herfra med et fornøyd smil om munnen.

Der! Lyden av spurvehauken er umiskjennelig!

Får alltid en betryggende ro i kroppen når jeg hører dem. Har jo blitt fortalt at de er her på nåde..og vil snart trekke til andre strøk. Jeg prøver innbitt å gjøre hverdagen deres her så forlokkende, at også de skal få en følelse av å befinne seg i Lykkeland.

Det er fortsatt ganske stille.....men hører fugler ankomme arenaen som snart vil befinne seg i et fantastisk lys. Litt rart å se på dem. En av haukene sitter i stolt siluett og småpusser redskapen og like bortenfor sitter en litt rastløs nøtteskrike å stirrer ned på goddissene som lokker på bakken.

Det er like før full jubalong!

Egentlig litt av en hverdag de har. Det må jo nesten være som om vi skulle prøvd å sette oss til bords under sluttscenene fra ”Gudfaren” eller spise blant sørpefulle samuraier som svinger sylkvasse sverd i alle retninger. Tenkt hvis vi skulle gjort det, dag ut og inn!

Får ofte tanker om at dette er en blanding av lek og blodig alvor, der døden kan slå til når som helst!

En ny hauk skimtes i det hellige lyset...så nydelig den er!

Vi har hatt mange naturfotografer her nå. Fellesnevner på alle er jo at de elsker naturen. Det er det grunnleggende. Utover det, ja så er de ganske så forskjellige, både med tanke på målsetting og erfaring.

Roy Mangarsnes var den første her. Han er en slags Clint Eastvood type. Rolig, sindig hyperflink fotograf med stor selvbeherskelse som får ”Make My Day” utav nesten ingenting. Utrolig å se resultatene hans.

Så har vi Dag Vennesland! En fornøyelig og dyktig hobbyfotograf som får snekker Andersen til å fremstå som en gretten sinnatagg i sammenligning. Tror aldri jeg har møtt en mer smørblid fyr noengang. Er sikker på at hvis han står på utsiden og ser huset sitt brenne ned til grunnen, at han kunne sagt, ” Du verden, se på det flotte rødskjæret på himmelen, det er jo bare nydelig. Og alle naboene da, så godt at de får varmen i seg, det er jo litt småkaldt i kveld, syns du ikke”

Og Tom Schandy, årvåken superfotograf med utømmelig pågangsmot, stadig på jakt etter bildet som skiller seg ut i mengden. Virker som en slags skjeggete ferdig utvokst rødrev. Lur dreven spesialist av den gamle ursorten.

Tommy Solberg. Et lystig blikk bak tykke brilleglass. Artig og veldig levende fotograf som oser av erfaring. Han ser bildet lenge før det er tatt. Har mye skogstid og ryggsekken full av variert villmarksliv som gir de fordelene som behøves for å skille seg positivt ut fra mengden. Imponert av iveren.

Hvorfor leser kvinner ukeblader baklengs? Hva er det som får dem til å starte med slutten og videre hardnakket påstå at det er bedre? Hmmm..tror det er sånn i Sverige også, kanskje i hele europa og kanskje i Afrika? Ligger det genetisk i årene, eller er det noe opplagt som vi mannfolk ikke skjønner?

Jeg har alltid undres over det, og får det ikke helt ut av hodet. Når jeg spør arten om det, så får jeg alltid fjollete svar, der det nesten alltid ender opp med at de sier at vi mannfolk er så sutrete når vi er syke? De forlater alltid temaet uten at svaret er tilstrekkelig avgitt og forstått! Det må jo være en grunn, ikke sant!

Kvinner forlater hodet mitt når første nøtteskrike lander i matfatet. Jeg gløtter bort på haukene som begynner å vingle med hodet ettersom det velter fugl utav skogen. Nå er det like før....Prøver å innstille kameraet..sliter helt med å vite...tester hele tiden...prøver,feiler og prøver igjen..jo, det begynner å ligne på noe..

Så har vi de trivelige sørlendingene Bent Olsen og Vidar Gran. Glad i den hjemlige fotoklubben sin og veldig bereiste. Spesielt Bent virker for å være mer rastløs og sprer vingene sine med jevne mellomrom til fjerne strø på jakt etter motiver som vi andre får ta del i via hans blogg. Vidar er vanligvis en skikkelig gladgutt, men har den siste tiden irritert seg grønn på ”hu dama som ikke er i stand til å bære sin egen ryggsekk, bevare meg vel..skulle ikke tro det var muuuulig” Joda, Vidar benker seg foran sippeTV mellom fotoøktene, ingen tvil om det.

Kai Jensen. Lynrask fullblods naturfotgraf som får Lucky Luke til å fortsatt stå i sin egen skygge når fuglen letter. Grer neppe det lange håret og dusjer kun når han får tid.. Er stadig på farten overalt! Oppglødd fotograf med brennende lidenskap for faget. Har litt fetter Anton tendenser, eller klarer å innfinne seg der det skjer. Er også i full stand til å lage noe fantastisk utav ingenting. Spiller på kameraknapper med Elton Johns pianofingre og øser ut til omverdenen via nett og blogg all sin lærdom på en fornuftig og lettfattelig måte.

Thor Jan Salte. Kjempetrivelig og dyktig fotograf som ankrer seg fast rundt forblåste jærstrender og fanger flotte motiver på rekke og rad. Sløser ikke en krone på verken shampoo eller balsam. Glødende glimt i øyet som ville utkonkurert Kodjak uten slikkepinne i kjeften. Litt flaut å si det, men fyren må jo ha en dyrisk tiltrekningskraft til de som leser baklengs.

Erik Røvde. Likandes ung godklump av beste sort. Superflink med kamera og har egen evne til å fråtse i forskjellige motiver uten særlig synlig egeninnsats. Feirer fotografiske begivenheter nøye...og veldig lenge...

Der!

Første panikkskrik fra nøtteskrikene..vi er i gang!

Som lynglimt kommer de susende..ofte mindre enn en halvmeter over bakken i glideflukt..

Det skrikes og skråles! Fugl spruter rundt i alle retninger..gang på gang. Jeg knuger rundt kamera...prøver å forutse..forhåndstille..følgefocus..høyre ..venstre..alt skjer i et rasende tempo..her er ikke rom for å lene seg tilbake..dette er som en lykkerus i Lykkeland..knallkjekt!

Tor Erik Pollestad. En slags Petter Smart figur som sannsynligvis funderer på hvordan en kan rotere sittergreiner med heisanordning etter sola med fjernkontroll. Oppfinnsom topp type som i disse dager nylig beriket seg med en større eiendom like i nærheten her. At det kommer til å skje positive fotografiske ting her..er sikkert, han må bare lande først.

Stig Frode Olsen. Sjelden type. Stinn i erfaringer. En opplysningskilde av dimensjoner som virker for å ha svart belte i rovfugler og mye..mye mer...Kreativ og nytenkende..logisk enestående fagmann som jeg godt kunne tenkt meg å hatt gående på gress her, med ei kule rundt foten. Skulle selvsagt fòrt ham og fått ham til å trives, ved hjelp av hans egne idèer kanskje!

Så har vi Pål Brenna! Herlig glad fyr som har vært her noen ganger nå. Traver gullrent i alle situasjoner og behersker alle kamerainnstillinger med knusende ro. Er ganske så opptatt av vibreringer i bildet, og vil aller helst stå på avstand med fjernkontroll for å unngå de grusomme rystningene i bildet som ingen andre ser. Det må helst måles, han henviser til tallenes klare tale og derfor er han den eneste jeg lister meg innpå, når han skal hentes ut av skjulet, i frykt for bakkevibreringer.

Bård Bredesen. Også en leksikontype proppfull av kunnskap som veltes ut, hver gang han åpner munnen.

Har mange gode idèer og tips om hvordan en kan optimalisere skjulet og omkringliggende for å gjøre det enda mer attraktivt både for folk og fe.

Jeg kunne nok fortsatt å ramse opp forskjellige folk som har vært her, og som alle har bidratt med trivsel og utspill til forbedringer, men må nok litt ufrivillig stoppe nå.

Angrepene er i full gang! Jeg fyrer løs..håper på det beste, og får mange muligheter i kampens hete.

Ekornene forsøker å krysse fòringsplassen usett og mislykkes hver gang. Morgenstund har gull i munn, sier et gammelt sagn, det stemmer ikke i Lykkeland for artistene...det er kun publikum som kan nikke samtykkende til det!

 

 

 

Du er her: Hjem Naturfoto MORGENSTEMNING I LYKKELAND