HAUKEEVENTYRET SLUTT?

Etter flerfoldige tusen bilder synes det for å være over for denne gang. Kun sporadiske glimt av voksenfugl er observert. Siste i midten av november. Vi håper på gjentagelse til neste år!

Helt på tampen fikk Dag Vennesland nydelig bilder i magisk lys. Tror vel knapt det er mulig å få en fugl i vakrere stemning og lys. Dag er vår flittigste bruker og hadde døgn nr 10 her hittil i år.

En hel del har skjedd i det siste. Vi flyttet fotoskjul i lykkeland lenger frem og nærmere soloppgang.

Nye kulisser ble anlagt og med denne lille vrien ble alt annerledes på en positiv måte. Den lave sola som nå stryker over plasser gir unike muligheter i et utrolig flott lys som er bra hele dagen. På denne årstiden er sola lav og intens. Fuglene blir omgitt i en gullramme og lyset slår seg nydelig gjennom utspilte vingeslag. Sist jeg var i lykkeland var det ingen dødpunkter i hele tatt. Det yrte med liv konstant og det var veldig motvillig jeg måtte forlate stedet til fordel for en avtalt avtale.

Spurvugla dukket opp på to meters avstand under foring. Småfuglene eksploderte og det var ingen tvil om at dette var fugl som skapte høylydt kaos. Den ble sittende en stund før den stakk til skogs igjen. Jeg var overrasket over denne enorme reaksjonen på fuglene når hun dukket opp.

En musefabrikk er laget der for 1 mnd siden. Levende mus blir fraktet opp og sluppet ut i et lite paradis under jorden. Her kan de boltre seg og romantikken kan blomstre i tørre varme omgivelser med god mattilgang. Meningen er å kunne tiltrekke seg ugler til fòringsplassen. Vi får se, ved neste fullmåne eller nysnø som kanskje kan avsløre disse nattens jegere.

Grå eller grønnspett er også flittig der nå. Litt usikker ennå hvem det er av de to. Talg og en hel del andre delikatesser ser ut til å ha magnetisk virkning på dem. Ekorn er det flust av og det er mye småfugl i ganske mange varianter.

Ved Åmlivann har vi bygget et nytt fiskeørnreir. Håpet er å kunne få enda et hekkende par der.

Paret som allerede er etablert der hadde full uttelling på hekkingen i sommer med hele 3 kyllinger som alle fløy ut av reiret og kretset rundt i Åmlivanns usedvanlig vakre omgivelser. De prydet landskapet der helt til første uka av september, da de tok vingene fatt med sine foreldre og satte kursen mot Afrika. Nesten litt utrolig å tenke på, hvor langt de skal reise, for så å vende tilbake hit i starten av april.

Reirplassen krever minst 500 hundre meters avstand mellom parene, og ved å ha studert området nøye, så mener vi å ha funnet den mest egnete plassen. I toppen av ei furu, god utsikt alle retninger og veldig begrensede muligheter for naturlige eggrøvere. Blir spennende å se om vi får et nytt par der i løpet av de neste årene. Det vi i så fall være godt nytt både for det nydelige visuelle inntrykket en har ved å bevandre langs Åmlivann og ikke minst i henhold til redusering av den sterkt økende fiskebestanden.

Storlommen mislyktes dette året med hekkingen sin der. Dette skyldes sannsynligvis den økende bestanden av mink som holder til der. Minken ble sett mange ganger der i sommer og planen er å få satt ut en hel del feller der snaret for å kunne begrense minkeantallet og hjelpe storlommen med vellykket hekking. Benytter anledninger til å takke velvillige grunneiere.

For kort tid siden ble en bjørn sett her et lite stykke innenfor Lykkeland. Den satt på et berg ganske lenge før den ble lei av påtrenger og reiste seg opp og tuslet irritert og brølende nedover dalen retning Dag Vennesland som skjulsatt uvitende om bamsen like i nærheten. Kun Dag Vennesland er observert siden da, men det var spennende å ha den så nære.

Få kilometer herfra ble også bjørnehi funnet, og fotografer med bjørnekjennskap mener etter å ha sett bilder derfra, at dette er binnehi. Dette fordi det er forseggjort og tørt. En hannbjørn skal visst være mer tilfeldig og langt fra så nøye med hi, blir det fortalt meg. Det kan virke som om neste beitesesong kan by på store utfordringer for sauebønder som allerede er knallhard rammet fra før. Frykten for at en bjørnestamme er i ferd med å etablere seg her, er heller ikke usannsynlig menes det.

Gaupa blir også ofte sett. Under drevjakt ble ikke mindre enn to sett. Der den ene klatret opp i tre. Og det er bare få dager siden den siste krysset veien ikke langt herfra.

Nå begynner det å nærme seg sporsnø, så da blir det spennende både med gaupespor og ikke minst bjørnespor hvis ikke den store søvnen har gjort sitt inntog.

Mildværet har satt aktiviteten på ørnen kraftig tilbake. Den må ha ypperlige forhold i fjellet nå med hvite harer og ryper på mørk bakgrunn og det er nesten litt leit, at ikke vi kan mate dem nå og dermed spare harebestanden en hel del. Tror nok det må bli betydelig kaldere og helst litt snø, før det blir full aktivitet ved Gaupebu.

I lykkeland starter vi opp fòring av hønshauk i løpet av de nærmeste dagene. 3 reir hadde vellykket klekking i området i sommer, så mulighetene bør være til stede for å kunne fòre den frem til fotografering.

Du er her: Hjem Naturfoto HAUKEEVENTYRET SLUTT?